Det er rart det der med kulturforskjeller.. Vi gjør så mye av de samme tingene, men på så forskjellige måter. Noen ganger skyldes det kanskje at systemene ikke fungerer helt som de skal, andre ganger er det bare forskjellige syn på hvordan ting bør fungere.. La meg bruke dette innlegget til å komme med noen eksempler.

Kollektivtransport i Ghana: Jovisst finnes det et offentlig transportsystem med busser til de fleste steder.. Til og med bybusser rundt omkring i byen. Prisene er ikke så gale heller. Alikevel foregår 90% av all fellestransport her med Tro-Tro, en privat minibuss/van stappet full med seter. En sjåfør, en pengeinnsamler. Disse raser rundt på veiene(det kommer en Tro-tro ca hvert minutt uansett hvor i byen du skal.) Standarden er temmelig dårlig, de fleste hadde nok ikke fått EU-godkjennelse, men man kommer seg frem.. Godt og varmt er det også når man sitter inneklemt i en bil med 25 andre.. I starten tok jeg bare taxi, nå har jeg lært at lommeboken holder lengre om man benytter seg av dette herlige systemet.

Strandliv i Ghana: Man skulle tro at folk som bodde ved havet kunne å svømme. I Vest-Afrika er det ikke tilfellet. De fleste klarer ikke å flyte engang, noe min nye venn Enoch beviste da han sank rett til bunns i bassenget vi badet i her forleden. Dette fører også til at livet på stranden er litt annerledes enn hjemme.. For at "badevaktene" skal holde oversikten blir det satt av ca 50 m hvor man skal gå ut i vannet, og siden ingen beveger seg lenger ut enn at vannet går opp til midjen blir det forholdsvis folksomt på disse 50 m.. Et veldig merkelig skue når du har km på km med nydelig strand. Underholdningen på stranden er det heller ingenting å utsette på. Bok og ipod ble byttet ut med akrobatikktrupper og rytmeinstrumenter(og sist men ikke minst en fyr som spiste glass). Nok å kose seg med altså, og man blir brun i Ghana også..

Dansing: De danser hele tiden her. Ved bassenget, på stranda, på fest. Og det er ikke bare de unge.. Her om dagen lå jeg ved bassenget til et hotell i nærheten. Musikken sto på hele dagen, og overalt var det både voksne og unge som konstant vrikket på hoftene. De eneste om ikke gjorde det var turistene(hvite selvsagt). Jeg vil gjerne gli inn, så jeg prøver meg en gang i blant på min berømte rompedans. Merkelig nok ler de fleste av meg hver gang:)

Det er selvfølgelig flere ting som skiller Ghana og Norge, men dette var noen av de tingene jeg har lagt spesielt merke til i løpet av de to første ukene.. Jeg har diskutert litt med de andre internfolka her nede, og vi har kommet frem til at Ghana er et land som har konseptene på plass, men mangler litt på gjennomføringen. De har et kollektivsystem, men alle tar tro-tro i stedet. De har et postvesen, men du vet aldri om posten kommer frem så du leverer fakturaene for hånd i stedet. De har nettbank, men den fungerer egentlig ikke. Alt dette legger til rette for et herlig ineffektivt land hvor alt går rolig for seg, ingenting blir gjort i en fei og vi som kommer for å jobbe her en periode må tilpasse oss et nytt tempo og litt mindre effektive løsninger enn vi er vant med hjemmefra. Penn og papir har fått en slags revolusjon hos meg, jeg har nemlig ikke mer toner igjen i skriveren min..