Den grå hverdagen.. Den kommer uansett hvor man er antar jeg. Kanskje er den litt mer fargerik her, men det er fortsatt en hverdag. 5 dager i uka går med til jobb, fra 0800 til 17.30.. Jeg kommer til kontoret, har et kort møte med sektretæren og med supervisor for ingeniørene, og må gjennom en liten haug med papirarbeid. Siden vi har månedlige oppgjør er slutten av hver måned en evig papirmølle med haugevis av giroer, kvitteringer og annet som må dobbeltsjekkes. Samtidig må diverse planer oppdateres, rapporten til sjefen må skrives og så videre.. Slik går dagene på jobb. Det blir stille når ingenørene drar ut, også dukker det alltid opp en haug med ting som må fikses i det øyeblikket jeg vil gå hjem og alle kommer tilbake til kontoret.. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg til å gå ut i jobb, noen ganger hadde det vært deilig å sove litt lenger, eller ta seg en fridag eller ihvertfall en fri-ettermiddag.. Men sånn er det ikke. Heldigvis er denne fredagen Ghanas frigjøringsdag, noe som betyr fri for alle ansatte!:) Ryktene går om parade gjennom byen og samling på Independence Square. Det skal bli interessant å se om ghanesere er like flinke til å feire deres frigjøring som nordmenn er på 17.mai.

Siden vi ikke er hjemme fra jobb før halv seks tidligst er det nesten mørkt før jeg har rukket å få av meg jobbklærne. Det legger en liten demper på hva slags aktiviteter man kan ta seg til. Det hadde vært deilig med litt strandliv i uken også, men enn så lenge får jeg holde meg til helgene når det kommer til den slags. I stedet har det utviklet seg en liten ukentlig rutine vi som er her på internship liker å følge. Mandag er som regel "slappe av"-dag, med film o.l på senga, siden helgene ofte er mer slitsomme en avslappende. Tirsdag er det terrific-tuesday på Pizza Inn i Osu, min favorittdel av byen. Da samles vi hele gjengen, spiser pizza, tar en øl og slapper av. Forrige uke var det riktignok Champions League tirsdag og onsdag, en fin forandring fra det vanlige. Kampene ble sett ute på et lokalt sted. Det var noe av det villeste jeg har vært med på når det gjelder å se fotball på tv. Det var mer liv blant de 100 som så kampen i denne baren enn det var på en gjennomsnittlig norsk fotballstadion. Allerede da spilerne kom ut av garderoben ble det elleville tilstander, folk ropte og skrek, og slik fortsatte det gjennom hele kampen. Spesielt ble det lurveleven da strømmen gikk i hele kvartalet og bildet ble borte.. En morsom opplevelse, jeg kan fortelle at ghanesere liker å bruke stemmen når de er samlet. Kommenteringen av kampen var det ingen vits å prøve å få med seg ihvertfall.

På onsdager har vi som regel vært på salsa-kveld på Coconut Groove Hotel. De rigger opp et svært anlegg ved bassengområdet sitt og har utendørs salsaparty. Merkelig nok er det mer linedancing enn par-salsa, men for en lærevillig kar som meg selv er det bare å prøve å henge på. De har en slags gjennomgang av koreografien i starten, før de setter i gang med faste danser som alle ghaneserne kan, mens vi turister blir stående litt hjelpesløse på bakerste rad og prøver å henge med. Jeg vil ikke si jeg har blitt noen salsa-ekspert enda, så jeg må nok bare fortsette å dra dit noen flere onsdager:) Aktivitet nummer to for en onsdag kveld er reggaeparty på Labadi Beach, hovedstranden i Accra. Om man vil bli passivt utsatt for hasj og andre herligheter er dette et ypperlig sted, da omtrent alle rastafari i hele Accra samles her for åndelige opplevelser hver onsdag.

Torsdagene har til nå blitt brukt til litt forskjellig, enten bare middag ute, en tur på en bar i Osu, kanskje bare slappe av hjemme for å lade opp til helgen.

Det positive er at vi har blitt en stor gjeng som samles ofte. Det er rundt 20 interns i Accra, pluss en del som man bare har blitt kjent med som igjen kjenner noen. Noen møter nesten aldri opp men den harde kjernen er nesten alltid til stede, noe som er veldig hyggelig. Enten det er helgeturer, fotball, middag eller salsa møtes vi. Det er vel det som denne gjengen som gjør at ukedagene går fort og at det er gøy å bruke en times tid på å komme seg rundt i byen hver dag.

Forrige helg dro vi til Kokrobite, et sted ca en time utenfor Accra, igjen var det strandlivet som dominerte mesteparten av helgen. Det var en noget ukomfortabel tur med 6 personer i en liten taxi, før vi småsvette kunne klyve ut og gå rett på stranden. Vi fikk leid et hotellrom med ekstraseng og slapp derfor billig unna, men fikk fortsatt aircondition og stort bad(ikke så vanlig her). Det ble en rolig helg uten de store utskeielsene. For første gang i Ghana møtte vi en kelner som visste hvordan man skulle gjøre jobben sin. Kelnerne her har blitt et evig diskusjonstema, fordi før lørdag hadde vi til gode å møte noen som husket alle bestillingene, som sa fra hva de hadde og ikke hadde og som kunne ta etterbestillinger uten å glemme de sekundet etterpå. Eric fra Big Millys derimot, han glemmer vi ikke med det første.

I ettertid har jeg hatt noen filosofiske øyeblikk hvor jeg funderer på hvordan ghana skal kunne gå fremover når de i utgangspunktet ikke klarer å takle såpass enkle jobber som å servere på en kafe eller restaurant. Det slår meg at uorganisert er et meget beskrivende ord for Ghana(sannsynligvis også Vest-Afrika), og at dette ser ut til å være noe som gjenspeiler hele arbeidslivet og politikken her. Det er ganske interessant å se hvordan småting som vi tar for gitt(f.eks at servitøren skriver ned hva alle vil ha) ikke faller helt naturlig for folk her, men at de ikke ser ut til å bry seg om det heller.. Hvordan skal man nå vestlige standarder når tankesettet er så totalt annerledes? Jeg har nok noen tanker å ta med meg tilbake til Jørund(min tidligere "samboer" i Bergen) sin lille filosofiklubb når jeg kommer tilbake til Norge.

I mellomtiden skal jeg få tiden til å gå på jobb frem til klokken 5. Strømmen har gått, og aircondition er bannlyst så lenge aggregatet går. Det betyr at det er like varmt inne som ute, og at jeg kunne vært både dressbukse og skjorte foruten.. I kveld bryter vi derimot rutinen og drar på bowling! Forandring fryder:)

Buenos tardes,

El Vikingo