Etter mange helger enten på en strand eller her i Accra var det på tide å komme seg avgårde for å oppleve noen av severdighetene i Ghana! Det skal sies at det ikke finnes noen virkelig spektakulære attraksjoner som f.eks Victoria Falls, pyramider eller Kilimanjaro i dette landet, men en ting de har mye av er fort og slott.. Området jeg befinner meg i er det som tidligere gikk under navnet Gullkysten(for de som har spilt Jakten på den forsvunne diamant ringer det sikkert en bjelle). Dette var nemlig et senter for handel, både med gull, men først og fremst slaver fra 1500-18-et eller annet.. Siden det var mye krangling om hvem som skulle styre denne handelen ble hele kysten forsvart fra utallige fort.
Vi bestemte oss for å besøke det største av de, Cape Coast Castle. 10 stk obrounis(kallenavnet på hvite folk) pakket dermed sakene og dro avgårde på en 3 timer lang tro-tro-tur til Cape Coast, en av de andre store byene langs kysten.. Sentrum her hadde ikke mye å by på bortsett fra slottet, så vi tok turen strake vegen dit. "Slottet" ble begynt bygget allerede da de første hvite kom til denne kysten, og ble utvidet og bygget på under hele slavehandelperioden. Vi fikk en guidet tur gjennom lagringsrommene hvor slavene ble stuet sammen mens de ventet på skipstransport og en innføring i historien om livet(hvis det kan kalles et liv) for de som ble holdt der. Mørkt, fuktig og lite trivelig, og man kan lett forstå at det var kun de sterkeste som kunne overleve et slikt opphold. De hadde også et museum med diverse info om historien fra Gullkysten, frakten av slaver etc.. Veldig interessant å få med seg litt historie når man først er her.. Det var imidlertidig 35 grader og stekende sol, og etter et par timer på slottet var hele gjengen dehydrert og utsultet(situasjonen var prekær), så vi tok turen innom en resturant før vi dro til hotellet vi skulle tilbringe natten på.
Hans' cottage Botel er et sted litt isolert ca. 15 min kjøring fra Cape Coast, og er kjent for krokodilledammen sin.. De har laget en kunstig innsjø som ligger rundt halvøyen som selve hotellet ligger på. Siden dette er Afrika er sikkerhet ikke alltid i høysetet, og det kom derfor ikke som noen overraskelse at innsjørn var helt uten sikring slik at vi flere steder så krokodiller ligge inntil gangveien der vi beveget oss.. Til tross for forsikringer fra de ansatte at de ikke angrep var det alikevel greit å holde et øye med hvor man plantet benene, noe Esther(min kollega i Compubank) fikk erfare da hun skulle ta seg en røyk på kvelden og endte opp med en krokodille mellom seg selv og rommet.. Hun må nok være skremmende, siden krokodillen tok turen tilbake i vannet, mens Esther kunne komme seg tilbake på rommet uten videre hindringer:)
Morgenen etter var satt av til turistattraksjon nummer to i dette området, nemlig Kakum Nasjonalpark. Siden denne parken ligger så nærme kysten er den sørlige delen av parken høyt trafikkert av turister, og sjansen for å faktisk se noen dyr rimelig minimal. Det som trakk oss dit for et besøk var den berømte "Canopy Brigde Walk", en km med gangbro(smal sådan) bundet sammen av 4 plattformer ca 30-40 meter over bakken. Det var en luftig tur med en glimrende utsikt over jungelen, og veldig morsomt. Du føler dog litt på det når broen vingler og du må lene deg mot tausikringen for å holde balansen, og det er 20 meter ned til trærne under deg.. I tillegg til gangbroen tok vi også en guidet tur i skogen for å få litt innføring i lokal flora. Her fikk vi se diverse buskvekster, og det beste med denne guidingen var vel egentlig å få gått litt i terrenget.. På turen tilbake fant vi ut at det ikke alltid er like lett å få tak i tro-tro på en søndag ettermiddag, og etter å ha forhørt oss med de lokale fikk vi høre "no more tro-tro today". Det ble en god times venting i Cape Coast i uvisshet om hva som skulle skje før det til slutt dukket opp en bil som tok oss hjem. Det var i grevens tid, for så fort vi satt oss inn i bilen fikk jeg min første opplevelse av skikkelig regnvær i Ghana. Det var lyn hvert 10 sek og det plasket ned i tre timer.. Herlig:) Jeg tør ikke tenke på hvordan mønsterdybden på de dekkene var, og heldigvis satt jeg bakerst i bilen slik at jeg ikke så hvor dårlig sikten faktisk var for sjåføren. Esther derimot, fikk gleden av å tørke ruten for dugg hele veien fra Cape Coast til Accra:)
Denne helgen har de tre meksikanerne; Karla, Brenda og Ivan invitert til meksikansk aften, så jeg regner med at det blir både ekte taco og tequila på bordet. I tillegg har jeg blitt invitert i bryllup til en dame fra jobb, så neste innlegg vil bli et innblikk i ghanesiske bryllupstradisjoner!:) Kan jo bli interessant..
Takk for alle hilsener som blir lagt inn på veggen her, det setter jeg stor pris på:)
Einardo
Kommentarer