Fakta og betraktninger om Ghana

Siden jeg nå har vært her en stund er det kanskje på tide å dele litt informasjon om landet jeg for tiden bor i. Så dette innlegget blir fakta om Ghana, spedd på med mine egne erfaringer fra landet etter fem måneder..

Ghana ble etter andre verdenskrig første afrikanske koloni som oppnådde selvstendighet. På starten av 1950-tallet begynte britiske myndigheter å innse at de ikke lenger kunne kontrollere koloniene på samme måte. En plan for en rolig overgang til selvstyre ble derfor lagt, men denne skulle vise seg å ikke være rask nok for en del av de mest fremtredende personene i Ghana. Kwame Nkrumah hadde vært fengslet i noen år siden han var den personen med mest makt i opposisjon til britene, men ble til slutt løslatt av guvernøren. Da han kom ut igjen i 1955 satte han straks i gang en kampanje kalt "Selvstyre nå", og ble utrolig populær blant folket.

I 1957 var selvstyre en realitet, og Kwame Nkrumah ble valgt til Ghanas første president. Han hadde mange visjoner for Ghana og hvordan de kunne utvikle landet. Først og fremst var han opptatt av politisk reform for å få på plass et stabilt styre som kunne utvikle landet. Ghana hadde allerede på denne tiden et godt skolesystem hvor en stor del av befolkningen fikk grunnutdannelse. I tillegg var det godt med ressurser, og de var en av de største kakaoeksportørene i verden. Alt lå til rette for at Ghana kunne vokse fort. Årene som fulgte ble forholdsvis rolige politisk sett. John Rawlings tok over makten etter en stund, og beholdt den i nesten 20 år. Utviklingen gikk likevel saktere enn man hadde håpet på. Ghana var mer stabilt enn mange av de andre landene i Vest-Afrika, men mangel på økonomisk reform gjorde at ting gikk sakte fremover. Dette preger landet fortsatt. Ghana har verken opplevd militærkupp eller andre store stridigheter siden frigjøringen, men mye ser ut til å ha stoppet opp et sted på veien.

Ghana i dag er et stabilt demokrati med flere vellykkete valg bak seg. Alikevel er det mange likhetstrekk med andre afrikanske land når det gjelder økonomisk utvikling, og landet ligger fortsatt langt nede på listen på HDI-rankingen. Størstedelen av befolkningen jobber med jordbruk, og landet eksporterer fortsatt kakao i tillegg til en del mineraler. For noen år siden ble det funnet olje utenfor kysten, og denne industrien vokser nå frem i Takoradi, en by vest for Accra. I løpet av noen få år kommer oljepenger til å begynne å komme inn til landet, noe som vil være sårt tiltrengt. Her er det mangel på det meste, både innen skole, helse, infrastruktur og sosiale sikkerhetsnett. I Afrika lever ca 50 % av befolkningen på under 2 doller dagen, men forhåpentligvis kan oljen bidra til at i hvert fall Ghana kan komme bedre ut av det enn en del andre land.

Jeg har prøvd å forstå hvordan et land hvor de fleste i hvert fall får grunnutdannelse, et land med ressurser og et stabilt politisk system kan ligge så langt bak. Man kan sikkert finne mange årsaker i et urettferdig system som globalisering har ført med seg. Urettferdige handelsavtaler, jordbrukssubsidier i rike land som forhindrer afrikanske land fra å selge sine produkter til høyere priser, korrupsjon, det er mye å velge blant. Samtidig ser jeg også ting i kulturen blant ghaneserne som gjør at jeg skjønner at ting vil ta tid før det kan bli bedre. Det er en gjennomgående latskap blant utrolig mange folk her. Ghanesere er veldig glade i å sitte på rompa så fort de har dekket minimumsbehovet. Det kan virke slemt, men når man kommer inn på kontorer i Ghana gjør halvparten av de ansatte ingenting. De som har høy nok lønn til å klare seg gjør minst, mens de som virkelig jobber, de som virkelig selger produkter, er gateselgerene som løper 300 meter etter en tro-tro for å selge en pose med vann som de tjener 10 øre på. Dessverre er jeg redd for at hadde man gitt alle disse 50-100 cedi i måneden, en ganske vanlig lønn for en ghaneser(sjåfører, sikkerhetsvakter, renholdere, butikkansatte etc), ville de sluttet å løpe for å selge vannet, nettopp fordi de da ikke har motivasjonen bak denne handlingen. Ting som ikke trenger å gå sakte i Ghana går sakte alikevel, uten at man kan skylde på noen andre enn seg selv. Jeg har hørt mye om hvordan religion og kulturforskjeller kan forklare mye av forskjellen i utviklingen fra Nord-Europa til Sør-Europa. Jeg antar at mange av de samme elementene gjelder for Afrika. Det er ikke slik at de er fornøyd med lite, og at de derfor ikke gjør mer for å få det bedre. Spør du en ghaneser er det første de vil ha mer lønn og mer sikkerhet, akkurat på samme måte som alle andre. Men mer bistand eller mer handel vil ikke automatisk hjelpe til å skape noe som vil vare. Noe må de også forandre på selv.

Jeg tror Vest-Afrika kan ha et bra potensiale som turistdestinasjon en gang i fremtiden, med sine nydelige strender og deilige klima, men det er mye som gjenstår før de vil tiltrekke de store massene. Til det er det alt for lite tilrettelagt, og det er for lite kunnskap om turisme blant styringsmakten. Det er ingen samordning i transport, ingen informasjonssenter eller lignende. Reiser man i dette landet kan man bruke guidebøker for å få informasjon om stedene, og resten må man finne ut av mens man reiser.

For min egen del har jeg fått strukket tålmodigheten langt noen ganger når ting tar tid, mens andre ganger har det bare vært deilig at ting går litt saktere. Det er sjelden man stresser i Afrika, noe man kanskje kunne hatt godt av å gjøre litt mindre i Norge også. Fra å bo i Norge hvor folk stort sett holder seg med seg og sine er det morsomt å se hvordan ghanesere alltid vil prate, bli venn, hjelpe deg med å finne frem eller hva det nå skulle være. Samtidig kan det være vanskelig som hvit å skille ut de som kun vil ha deg som venn fordi det gir status blant andre ghanesere og de som faktisk er opptatt av å bli kjent med deg. Her finner man begge deler.

Afrika er varmt og klamt, og aircondition har blitt min beste venn. Dessverre er strømnettet utrolig ustabilt, og det har ført til mange netter og arbeidsdager i intens varme. Det samme gjelder for internett. Det forsvinner titt og ofte, og slike ting kan føre til grenseløs irritasjon når man prøver å få noe gjort. Jeg er spent på hvor lang tid det vil ta før slike ting er stabilt også her.

Det var vel litt om alt og ingenting fra Ghana..Noen ganger er det mange inntrykk uten at man helt klarer å sette ord på det. Jeg kan uansett anbefale å dra til Afrika for en periode for å se med egne øyne hvordan ting faktisk er her nede. Har man tålmodighet til å jobbe her er det utallige muligheter, for både Ghana og andre land i Vest-Afrika kommer til å trenge kompetanse innen alle områder i mange år fremover.